Odas Sang Lyrics
| Song | Odas Sang |
| Artist | Ketil Bjørnstad |
| Album | Leve Patagonia |
| Download | Image LRC TXT |
| Oda Lasson het jeg, vi var mange barn | |
| hos vår pappa, regjeringsadvokaten | |
| Hon mamma døde fort og jeg ble giftet bort | |
| jeg var den vakreste kvinnen i vår by | |
| Jeg var ung, min pappa forklarte min mann | |
| litt om ekteskap og alt det som ikke kan gå an | |
| han sa Oda, Oda, Oda hun er en kvinne. | |
| Lenge holdt jeg ut, så ble jeg lykkelig skilt, | |
| det kom menn, det kom mange menn til huset, | |
| men pappa straffet meg, den dagen reiste jeg | |
| jeg var den vakreste kvinnen i vår by | |
| men min frihet den som jeg drømte en natt | |
| var forsvunnet, alltid våknet jeg av en mann som sa at | |
| Oda, Oda, Oda du er min kvinne! | |
| Skjøge og madonna, disse mannfolkord | |
| jeg var eiendom for dem som ville eie. | |
| jeg krøp og var en hund, men kun en liten stund | |
| det er en kunst å ta skikkelig farvel | |
| men så tungt det var alle dikt, alle ord | |
| gikk med vinden, og de etterlot slettes ingen spor | |
| De sa Oda, Oda, Oda du er vår kvinne! | |
| Jæger var blant dem som ga sin sjel til meg | |
| mange flir fikk min kropp, men Krogh fikk resten | |
| Han maler det han ser, han maler mye mer | |
| Jeg ablir vampyr med et grusomt, sanselig smil | |
| Med en hånd på hoften, så deilig så lang | |
| rundt meg sitter små, små menn | |
| og de kan en himmelsk sang, | |
| en om Oda, Oda, Oda du er vår kvinne! | |
| Jeg ble gift på ny: "Nei se der går fru Krogh, | |
| også hun vil visst gjerne male bilder" | |
| Ja de, må gjerne le, for de kan aldri se | |
| at kjærligheten går hjemløs i vår by | |
| Her hvor menn betaler en kvinne for det | |
| hun skulle gitt av glede slik at alle kunne se, | |
| se at Oda, Oda, Oda hun er hans kvinne! | |
| Jeg har tent et lys, kom vær min gjest i kveld | |
| Bær meg bort, bær meg, min kropp i sengen | |
| for angsten er mitt språk, jeg frykter mannfolkbråk | |
| det er min sorg for min kjærlighet, min fred | |
| ingen menn forstår at jeg trenger noe nært | |
| og noe trygt inni meg selv når jeg ligger der hver kveld | |
| og er Oda, Oda, Oda mennenes kvinne | |
| Er jeg virkelig forut for min tid, mitt kjønn, | |
| Sover tungt, det er likt for mange kvinner | |
| Min stil er svert avec, det er min største skrekk | |
| at alle år jeg har levet er forbi | |
| alle håp, all angst alle menns hykleri | |
| gjør mitt ansikt til en bok: les den godt, og du kan si | |
| at din Oda, Oda, Oda hun er en kvinne! |
| Oda Lasson het jeg, vi var mange barn | |
| hos v r pappa, regjeringsadvokaten | |
| Hon mamma d de fort og jeg ble giftet bort | |
| jeg var den vakreste kvinnen i v r by | |
| Jeg var ung, min pappa forklarte min mann | |
| litt om ekteskap og alt det som ikke kan g an | |
| han sa Oda, Oda, Oda hun er en kvinne. | |
| Lenge holdt jeg ut, s ble jeg lykkelig skilt, | |
| det kom menn, det kom mange menn til huset, | |
| men pappa straffet meg, den dagen reiste jeg | |
| jeg var den vakreste kvinnen i v r by | |
| men min frihet den som jeg dr mte en natt | |
| var forsvunnet, alltid v knet jeg av en mann som sa at | |
| Oda, Oda, Oda du er min kvinne! | |
| Skj ge og madonna, disse mannfolkord | |
| jeg var eiendom for dem som ville eie. | |
| jeg kr p og var en hund, men kun en liten stund | |
| det er en kunst ta skikkelig farvel | |
| men s tungt det var alle dikt, alle ord | |
| gikk med vinden, og de etterlot slettes ingen spor | |
| De sa Oda, Oda, Oda du er v r kvinne! | |
| J ger var blant dem som ga sin sjel til meg | |
| mange flir fikk min kropp, men Krogh fikk resten | |
| Han maler det han ser, han maler mye mer | |
| Jeg ablir vampyr med et grusomt, sanselig smil | |
| Med en h nd p hoften, s deilig s lang | |
| rundt meg sitter sm, sm menn | |
| og de kan en himmelsk sang, | |
| en om Oda, Oda, Oda du er v r kvinne! | |
| Jeg ble gift p ny: " Nei se der g r fru Krogh, | |
| ogs hun vil visst gjerne male bilder" | |
| Ja de, m gjerne le, for de kan aldri se | |
| at kj rligheten g r hjeml s i v r by | |
| Her hvor menn betaler en kvinne for det | |
| hun skulle gitt av glede slik at alle kunne se, | |
| se at Oda, Oda, Oda hun er hans kvinne! | |
| Jeg har tent et lys, kom v r min gjest i kveld | |
| B r meg bort, b r meg, min kropp i sengen | |
| for angsten er mitt spr k, jeg frykter mannfolkbr k | |
| det er min sorg for min kj rlighet, min fred | |
| ingen menn forst r at jeg trenger noe n rt | |
| og noe trygt inni meg selv n r jeg ligger der hver kveld | |
| og er Oda, Oda, Oda mennenes kvinne | |
| Er jeg virkelig forut for min tid, mitt kj nn, | |
| Sover tungt, det er likt for mange kvinner | |
| Min stil er svert avec, det er min st rste skrekk | |
| at alle r jeg har levet er forbi | |
| alle h p, all angst alle menns hykleri | |
| gj r mitt ansikt til en bok: les den godt, og du kan si | |
| at din Oda, Oda, Oda hun er en kvinne! |
| Oda Lasson het jeg, vi var mange barn | |
| hos v r pappa, regjeringsadvokaten | |
| Hon mamma d de fort og jeg ble giftet bort | |
| jeg var den vakreste kvinnen i v r by | |
| Jeg var ung, min pappa forklarte min mann | |
| litt om ekteskap og alt det som ikke kan g an | |
| han sa Oda, Oda, Oda hun er en kvinne. | |
| Lenge holdt jeg ut, s ble jeg lykkelig skilt, | |
| det kom menn, det kom mange menn til huset, | |
| men pappa straffet meg, den dagen reiste jeg | |
| jeg var den vakreste kvinnen i v r by | |
| men min frihet den som jeg dr mte en natt | |
| var forsvunnet, alltid v knet jeg av en mann som sa at | |
| Oda, Oda, Oda du er min kvinne! | |
| Skj ge og madonna, disse mannfolkord | |
| jeg var eiendom for dem som ville eie. | |
| jeg kr p og var en hund, men kun en liten stund | |
| det er en kunst ta skikkelig farvel | |
| men s tungt det var alle dikt, alle ord | |
| gikk med vinden, og de etterlot slettes ingen spor | |
| De sa Oda, Oda, Oda du er v r kvinne! | |
| J ger var blant dem som ga sin sjel til meg | |
| mange flir fikk min kropp, men Krogh fikk resten | |
| Han maler det han ser, han maler mye mer | |
| Jeg ablir vampyr med et grusomt, sanselig smil | |
| Med en h nd p hoften, s deilig s lang | |
| rundt meg sitter sm, sm menn | |
| og de kan en himmelsk sang, | |
| en om Oda, Oda, Oda du er v r kvinne! | |
| Jeg ble gift p ny: " Nei se der g r fru Krogh, | |
| ogs hun vil visst gjerne male bilder" | |
| Ja de, m gjerne le, for de kan aldri se | |
| at kj rligheten g r hjeml s i v r by | |
| Her hvor menn betaler en kvinne for det | |
| hun skulle gitt av glede slik at alle kunne se, | |
| se at Oda, Oda, Oda hun er hans kvinne! | |
| Jeg har tent et lys, kom v r min gjest i kveld | |
| B r meg bort, b r meg, min kropp i sengen | |
| for angsten er mitt spr k, jeg frykter mannfolkbr k | |
| det er min sorg for min kj rlighet, min fred | |
| ingen menn forst r at jeg trenger noe n rt | |
| og noe trygt inni meg selv n r jeg ligger der hver kveld | |
| og er Oda, Oda, Oda mennenes kvinne | |
| Er jeg virkelig forut for min tid, mitt kj nn, | |
| Sover tungt, det er likt for mange kvinner | |
| Min stil er svert avec, det er min st rste skrekk | |
| at alle r jeg har levet er forbi | |
| alle h p, all angst alle menns hykleri | |
| gj r mitt ansikt til en bok: les den godt, og du kan si | |
| at din Oda, Oda, Oda hun er en kvinne! |
Similar Songs
YouTube Results (More on YouTube)