Song | Sommernatt Ved Fjorden |
Artist | Ketil Bjørnstad |
Album | Leve Patagonia |
Download | Image LRC TXT |
Jæger ror - og Oda sitter foran i en pram som de har tatt, | |
jeg står ved vinduet i natt, | |
og en fiol er min trøst, snart vil sommervinden varsle høst | |
men lyset er i nord - vær velsignet du som ror. | |
Båten glir - nå slipper Jæger årene og strekker seg langt frem | |
hun har hans hånd, den er hans hjem, | |
hun ler, jeg ser at en pram vender nesen ned så blygt i skam | |
for det som skjer ombord - og de feberhete ord. | |
Noe skjer - han ligger der med hodet i min søsters mørke fang, | |
en svarttrost vekker oss med sang | |
en liten båt glir avsted mellom natt og dag i fjordens led | |
ved Hvitsten der vi bor - Jæger retter seg og ror. | |
Nok en natt er over, lyset kommer brått, min søster er litt trett | |
et dampskip fløyter, han ror lett | |
mot dette hus, det var alt og jeg skjelver, det er ganske kaldt, | |
men Oda Lasson ler - mot sin bleke kavaler. | |
Båten blir fortøyd til bryggen nedenfor mitt vindu, de står opp, | |
han prøver løfte hennes kropp. | |
Han elsker alt det hun er, men han skjønner at han er for nær. | |
Han kysser hennes hår - solen kommer og han går. |
J ger ror og Oda sitter foran i en pram som de har tatt, | |
jeg st r ved vinduet i natt, | |
og en fiol er min tr st, snart vil sommervinden varsle h st | |
men lyset er i nord v r velsignet du som ror. | |
B ten glir n slipper J ger rene og strekker seg langt frem | |
hun har hans h nd, den er hans hjem, | |
hun ler, jeg ser at en pram vender nesen ned s blygt i skam | |
for det som skjer ombord og de feberhete ord. | |
Noe skjer han ligger der med hodet i min s sters m rke fang, | |
en svarttrost vekker oss med sang | |
en liten b t glir avsted mellom natt og dag i fjordens led | |
ved Hvitsten der vi bor J ger retter seg og ror. | |
Nok en natt er over, lyset kommer br tt, min s ster er litt trett | |
et dampskip fl yter, han ror lett | |
mot dette hus, det var alt og jeg skjelver, det er ganske kaldt, | |
men Oda Lasson ler mot sin bleke kavaler. | |
B ten blir fort yd til bryggen nedenfor mitt vindu, de st r opp, | |
han pr ver l fte hennes kropp. | |
Han elsker alt det hun er, men han skj nner at han er for n r. | |
Han kysser hennes h r solen kommer og han g r. |
J ger ror og Oda sitter foran i en pram som de har tatt, | |
jeg st r ved vinduet i natt, | |
og en fiol er min tr st, snart vil sommervinden varsle h st | |
men lyset er i nord v r velsignet du som ror. | |
B ten glir n slipper J ger rene og strekker seg langt frem | |
hun har hans h nd, den er hans hjem, | |
hun ler, jeg ser at en pram vender nesen ned s blygt i skam | |
for det som skjer ombord og de feberhete ord. | |
Noe skjer han ligger der med hodet i min s sters m rke fang, | |
en svarttrost vekker oss med sang | |
en liten b t glir avsted mellom natt og dag i fjordens led | |
ved Hvitsten der vi bor J ger retter seg og ror. | |
Nok en natt er over, lyset kommer br tt, min s ster er litt trett | |
et dampskip fl yter, han ror lett | |
mot dette hus, det var alt og jeg skjelver, det er ganske kaldt, | |
men Oda Lasson ler mot sin bleke kavaler. | |
B ten blir fort yd til bryggen nedenfor mitt vindu, de st r opp, | |
han pr ver l fte hennes kropp. | |
Han elsker alt det hun er, men han skj nner at han er for n r. | |
Han kysser hennes h r solen kommer og han g r. |