Song | Floden |
Artist | Bjørn Eidsvåg |
Album | Klassisk Bjørn Eidsvåg med Kringkastingsorkestret |
Download | Image LRC TXT |
Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt | |
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt | |
Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein | |
Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein | |
ref: | |
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det | |
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg | |
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det | |
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg | |
Forunderleg, forunderleg | |
Det finnes en brønn, ei kjelda te liv i min egen plass | |
Kjærleik e navnet å blikket blir klart ved det minste glass | |
å kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein | |
Og eg kjenne eit lindrade ljus gå gjennom marg og bein | |
ref: | |
Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det | |
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg | |
Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det | |
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg | |
Forunderleg, forunderleg | |
Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt | |
Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått | |
ref: | |
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det | |
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg | |
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det | |
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg | |
Forunderleg, forunderleg |
Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt | |
Eg fylles av mildhet og fred n r eg vasse i sivet ditt | |
Og kver gang eg v ge bada i deg blir eg heil og rein | |
Og eg kjenne eit lindrande ljus g gjennom marg og bein | |
ref: | |
Eg lure n p koffor bade e' kje meir i det | |
Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
Det kan nesten virka som om eg pr ve unng det | |
Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
Forunderleg, forunderleg | |
Det finnes en br nn, ei kjelda te liv i min egen plass | |
Kj rleik e navnet blikket blir klart ved det minste glass | |
kver gang eg v ge drikka av det blir eg heil og rein | |
Og eg kjenne eit lindrade ljus g gjennom marg og bein | |
ref: | |
Eg lure n p koffor drikk eg ikkje meir av det | |
Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
Det kan nesten virke som om eg pr ve unng det | |
Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
Forunderleg, forunderleg | |
Eg vil trossa den motstand eg har mot ta imot det som e godt | |
Det ikkje lurt g rundt sj etter det som eg alt har f tt | |
ref: | |
Eg lure n p koffor bade e' kje meir i det | |
Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
Det kan nesten virka som om eg pr ve unng det | |
Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
Forunderleg, forunderleg |
Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt | |
Eg fylles av mildhet og fred n r eg vasse i sivet ditt | |
Og kver gang eg v ge bada i deg blir eg heil og rein | |
Og eg kjenne eit lindrande ljus g gjennom marg og bein | |
ref: | |
Eg lure n p koffor bade e' kje meir i det | |
Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
Det kan nesten virka som om eg pr ve unng det | |
Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
Forunderleg, forunderleg | |
Det finnes en br nn, ei kjelda te liv i min egen plass | |
Kj rleik e navnet blikket blir klart ved det minste glass | |
kver gang eg v ge drikka av det blir eg heil og rein | |
Og eg kjenne eit lindrade ljus g gjennom marg og bein | |
ref: | |
Eg lure n p koffor drikk eg ikkje meir av det | |
Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
Det kan nesten virke som om eg pr ve unng det | |
Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
Forunderleg, forunderleg | |
Eg vil trossa den motstand eg har mot ta imot det som e godt | |
Det ikkje lurt g rundt sj etter det som eg alt har f tt | |
ref: | |
Eg lure n p koffor bade e' kje meir i det | |
Koffor, koffor n r eg kjenne det goa du gj r med meg | |
Det kan nesten virka som om eg pr ve unng det | |
Og eg f le meg redd for n den og glea du skjenke meg | |
Forunderleg, forunderleg |