Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt
Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein
ref:
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
Det finnes en brønn, ei kjelda te liv i min egen plass
Kjærleik e navnet å blikket blir klart ved det minste glass
å kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein
Og eg kjenne eit lindrade ljus gå gjennom marg og bein
ref:
Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg
Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt
Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått
ref:
Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg
Forunderleg, forunderleg