| Song | Bak Livets Forheng |
| Artist | Hinsidig |
| Album | I En Tidløs Høst |
| Download | Image LRC TXT |
| (Jeg drives av nysgjerighet | |
| Med en skjelvende og usikker hånd trekker jeg fra gardinen;) | |
| Jeg finner tomhetens kjerne | |
| Og blandt alle ordene som hyler ut fra intet | |
| Er det en hviskende stemme som river hardest | |
| En enkel tanke - tyngere enn tunghet | |
| Trekker meg ned i oppgitthetens s¸le | |
| I forvirrelsens avgrunn - dypere enn dyphet | |
| Slukes jeg av min egen vekt og byrde | |
| Her hviler ydmykhet og arroganse side om side | |
| I bitter harmoni, i tung glede og lystig sorg | |
| Uverdigheten er overveldende | |
| Og tusner av forlatte sinn er ledet bort herfra | |
| Av et lusent håp om en bedre tilv¿relse | |
| I en illustrert virkelighet | |
| De h¸rte aldri skrekkens tale - en mannevond realitet | |
| Og en selvbestemt (og selvgjort?) d¸d |
| Jeg drives av nysgjerighet | |
| Med en skjelvende og usikker h nd trekker jeg fra gardinen | |
| Jeg finner tomhetens kjerne | |
| Og blandt alle ordene som hyler ut fra intet | |
| Er det en hviskende stemme som river hardest | |
| En enkel tanke tyngere enn tunghet | |
| Trekker meg ned i oppgitthetens s le | |
| I forvirrelsens avgrunn dypere enn dyphet | |
| Slukes jeg av min egen vekt og byrde | |
| Her hviler ydmykhet og arroganse side om side | |
| I bitter harmoni, i tung glede og lystig sorg | |
| Uverdigheten er overveldende | |
| Og tusner av forlatte sinn er ledet bort herfra | |
| Av et lusent h p om en bedre tilv relse | |
| I en illustrert virkelighet | |
| De h rte aldri skrekkens tale en mannevond realitet | |
| Og en selvbestemt og selvgjort? d d |
| Jeg drives av nysgjerighet | |
| Med en skjelvende og usikker h nd trekker jeg fra gardinen | |
| Jeg finner tomhetens kjerne | |
| Og blandt alle ordene som hyler ut fra intet | |
| Er det en hviskende stemme som river hardest | |
| En enkel tanke tyngere enn tunghet | |
| Trekker meg ned i oppgitthetens s le | |
| I forvirrelsens avgrunn dypere enn dyphet | |
| Slukes jeg av min egen vekt og byrde | |
| Her hviler ydmykhet og arroganse side om side | |
| I bitter harmoni, i tung glede og lystig sorg | |
| Uverdigheten er overveldende | |
| Og tusner av forlatte sinn er ledet bort herfra | |
| Av et lusent h p om en bedre tilv relse | |
| I en illustrert virkelighet | |
| De h rte aldri skrekkens tale en mannevond realitet | |
| Og en selvbestemt og selvgjort? d d |