(Jeg drives av nysgjerighet
 Med en skjelvende og usikker hånd trekker jeg fra gardinen;)
 Jeg finner tomhetens kjerne
 Og blandt alle ordene som hyler ut fra intet
 Er det en hviskende stemme som river hardest
 
 En enkel tanke - tyngere enn tunghet
 Trekker meg ned i oppgitthetens s¸le
 I forvirrelsens avgrunn - dypere enn dyphet
 Slukes jeg av min egen vekt og byrde
 Her hviler ydmykhet og arroganse side om side
 I bitter harmoni, i tung glede og lystig sorg
 Uverdigheten er overveldende
 Og tusner av forlatte sinn er ledet bort herfra
 Av et lusent håp om en bedre tilv¿relse
 I en illustrert virkelighet
 
 De h¸rte aldri skrekkens tale - en mannevond realitet
 Og en selvbestemt (og selvgjort?) d¸d