Song | Nar VI Har Dolket Guds Hjerte |
Artist | Dodheimsgard |
Album | Kronet Til Konge |
Download | Image LRC TXT |
作曲 : Aldrahn, Dodheimsgard | |
Så tetnet tåken til sist | |
Så vandrer vi endelig til | |
Dødheimsgard. | |
Tilvaerelsens morkeste elementer har stenket jorden med en gravskjendig ild. | |
Jaget av lyset inn | |
I tusener av mørke år har dårenskap av menneskers lavmål havnet | |
Forst så gråt vi, men så drakk vi, og frydes nå over smerten de må lide | |
Hvorhen, så fortumlet samler de seg, under | |
Jahves undertrykkende trone. | |
Evighetens herskende fader har for dem gjort glede til sorg. | |
For himmelen har brutt sammen, dithen vil de ikke finne vei. | |
For VI har drevet vekk den gode, gjennom den ypperste og hoyeste makt. | |
Senket himmelens motbydelige glans. | |
Og så vent hjem til det ulme, mørke dyp. | |
Som en hird av sortsjelede riddere, ikledd den evige natts tåke. | |
Styrket av den belge sol, og døden over de som provde å felle oss. | |
En fråtsende stank av råttent blod, av himmelens styrtede sonner. | |
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn. | |
Vi gremmes over deres lyse minner, men hyller deres død |
zuo qu : Aldrahn, Dodheimsgard | |
S tetnet t ken til sist | |
S vandrer vi endelig til | |
D dheimsgard. | |
Tilvaerelsens morkeste elementer har stenket jorden med en gravskjendig ild. | |
Jaget av lyset inn | |
I tusener av m rke r har d renskap av menneskers lavm l havnet | |
Forst s gr t vi, men s drakk vi, og frydes n over smerten de m lide | |
Hvorhen, s fortumlet samler de seg, under | |
Jahves undertrykkende trone. | |
Evighetens herskende fader har for dem gjort glede til sorg. | |
For himmelen har brutt sammen, dithen vil de ikke finne vei. | |
For VI har drevet vekk den gode, gjennom den ypperste og hoyeste makt. | |
Senket himmelens motbydelige glans. | |
Og s vent hjem til det ulme, m rke dyp. | |
Som en hird av sortsjelede riddere, ikledd den evige natts t ke. | |
Styrket av den belge sol, og d den over de som provde felle oss. | |
En fr tsende stank av r ttent blod, av himmelens styrtede sonner. | |
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn. | |
Vi gremmes over deres lyse minner, men hyller deres d d |
zuò qǔ : Aldrahn, Dodheimsgard | |
S tetnet t ken til sist | |
S vandrer vi endelig til | |
D dheimsgard. | |
Tilvaerelsens morkeste elementer har stenket jorden med en gravskjendig ild. | |
Jaget av lyset inn | |
I tusener av m rke r har d renskap av menneskers lavm l havnet | |
Forst s gr t vi, men s drakk vi, og frydes n over smerten de m lide | |
Hvorhen, s fortumlet samler de seg, under | |
Jahves undertrykkende trone. | |
Evighetens herskende fader har for dem gjort glede til sorg. | |
For himmelen har brutt sammen, dithen vil de ikke finne vei. | |
For VI har drevet vekk den gode, gjennom den ypperste og hoyeste makt. | |
Senket himmelens motbydelige glans. | |
Og s vent hjem til det ulme, m rke dyp. | |
Som en hird av sortsjelede riddere, ikledd den evige natts t ke. | |
Styrket av den belge sol, og d den over de som provde felle oss. | |
En fr tsende stank av r ttent blod, av himmelens styrtede sonner. | |
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn. | |
Vi gremmes over deres lyse minner, men hyller deres d d |