Håvard Hedde | |
Eg heiter Håvard Hedde, og er so ven ein kar. | |
No vil eg burt og gifta meg og rydja meg ein gard. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Eg heiter Håvard Hedde og bur upp under nut; | |
No vil eg burt og gifta meg, eg vil 'kje lenger ganga gut. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Garden han er liten, men skogen han er god. | |
Der heve eg tvo furor, og dei skal stå i ro. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!< | |
Når borni dei vert mange, og skuldi aukar på. | |
So høgg eg ned den eine, den andre ho lyt stå. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Lyrics | |
Men når me verte gamle og kvar skal hava sitt, | |
so høgg eg ned den andre, og då er skogen kvitt. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Det var no ikkje undrands, at Håvard totte vondt; | |
Han reiste ifrå Lanje: Den myrke Haustenott. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Han reiste ifrå Lanjei, og då var gjenta fest; | |
Men det var med ein annan, det hev han trega mest. | |
Eg bur upp under fjell. | |
Og gjenta hev eg lova - ho sveik meg likevel. |
H vard Hedde | |
Eg heiter H vard Hedde, og er so ven ein kar. | |
No vil eg burt og gifta meg og rydja meg ein gard. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Eg heiter H vard Hedde og bur upp under nut | |
No vil eg burt og gifta meg, eg vil ' kje lenger ganga gut. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Garden han er liten, men skogen han er god. | |
Der heve eg tvo furor, og dei skal st i ro. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
N r borni dei vert mange, og skuldi aukar p. | |
So h gg eg ned den eine, den andre ho lyt st. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Lyrics | |
Men n r me verte gamle og kvar skal hava sitt, | |
so h gg eg ned den andre, og d er skogen kvitt. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Det var no ikkje undrands, at H vard totte vondt | |
Han reiste ifr Lanje: Den myrke Haustenott. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Han reiste ifr Lanjei, og d var gjenta fest | |
Men det var med ein annan, det hev han trega mest. | |
Eg bur upp under fjell. | |
Og gjenta hev eg lova ho sveik meg likevel. |
H vard Hedde | |
Eg heiter H vard Hedde, og er so ven ein kar. | |
No vil eg burt og gifta meg og rydja meg ein gard. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Eg heiter H vard Hedde og bur upp under nut | |
No vil eg burt og gifta meg, eg vil ' kje lenger ganga gut. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Garden han er liten, men skogen han er god. | |
Der heve eg tvo furor, og dei skal st i ro. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
N r borni dei vert mange, og skuldi aukar p. | |
So h gg eg ned den eine, den andre ho lyt st. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Lyrics | |
Men n r me verte gamle og kvar skal hava sitt, | |
so h gg eg ned den andre, og d er skogen kvitt. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Det var no ikkje undrands, at H vard totte vondt | |
Han reiste ifr Lanje: Den myrke Haustenott. | |
Eg bur upp under fjell, | |
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell! | |
Han reiste ifr Lanjei, og d var gjenta fest | |
Men det var med ein annan, det hev han trega mest. | |
Eg bur upp under fjell. | |
Og gjenta hev eg lova ho sveik meg likevel. |