Samba På Dødsleiet
Samba P D dsleiet Lyrics
| Song | Samba På Dødsleiet |
| Artist | Ketil Bjørnstad |
| Album | Leve Patagonia |
| Download | Image LRC TXT |
| Et glas er tomt - | |
| det danser en flue på hans panne, han er blek og ber om påfyll | |
| bestandig var det mest seg selv han svek mangen gang gikk han gatelangs | |
| han kjente ingen navn og alt han kjente var et sykt og grusomt savn. | |
| Han var en mann, men han var ikke flink nok til å te seg. | |
| Nei, han lokk men fikk aldri noen kvinne til å kle seg | |
| før en dag i hans hjem, | |
| han har dørren på klem, | |
| men hva hjelper det når han skal dø i natt? | |
| Han reiser seg - | |
| men vakler og tar sin hatt med sammenknepet munn | |
| han ger non mynter til kelneren som vrir seg som en hund. | |
| Alle vet at han drikker, alle tror han er en kikker, | |
| han er syk og han har rykte som et svin | |
| snart er det mårron, østfra kommer folk på vei til jobben, | |
| folk flirer når de ser ham, "se den elskovssyke snobben" | |
| Å, barmhjertighet, | |
| har du gjemt deg helt, | |
| hvem vet at Hans Jæger skal forlate oss i natt? | |
| Se stjernenene | |
| de lyser på himlen signe dem og all natur | |
| han sang om frihet, han gryntet som en ape i et bur | |
| nå er sangene stilnet og de mektige mildnet | |
| ingen frykter slike syke gamle menn. | |
| Døden er nær, han banker på hos legen som han kjenner, | |
| men han rister på sitt hode, legen vasker sine hender. | |
| Det er slikt som skjer, | |
| kan han vente mer? | |
| Se han smiler, han skal dø fra oss i natt. | |
| Å mørke natt, | |
| han leier et rom i byens nyeste palass, | |
| det ikke stort, men å dø har aldri krevet mye plass | |
| I en seng skal han ligge, mens en jentunge vil tigge | |
| om noen kronestykker som hun vet at han har. | |
| kjære, han dør, Hans Jæger han er narren blant profeter, | |
| han har kreft i hele kroppen og han hører noen leter | |
| under sengen sin | |
| etter brennevin | |
| Skal han virkelig gi opp kampen nå i natt? | |
| Han skutter seg - | |
| Han sa han var frisk, det var tiden som var syk. | |
| Han ville kjempe, men innenfor det harde var han myk. | |
| Jeg forsto det for sent, det var jo helt alvorlig ment. | |
| Hans bønn om ømhet, det var kjærlighet det gjalt. | |
| Å, det er kaldt - | |
| men våren titter frem er vi alene. | |
| Han er borte, var det noen som sa at verden var en scene, | |
| Det er dårlig trøst, | |
| i mitt sinn er det høst, | |
| Å, Hans Jæger skal du dø fra meg i natt? | |
| Se dødens hånd - | |
| har strøket hans kinn, det er så lenge siden sist vi var alene | |
| og alt som hendte etterpå var trist. | |
| mangen gang skrev jeg brev, jeg visste godt hva han bedrev | |
| Men hver gang brente jeg hvert ark i raseri. | |
| Festen er over - | |
| Hatets port står åpen slik er livet, | |
| hvor finns lykken, hvor finns følelser som ingen kan fordrive | |
| Mest i Jægers sinn, | |
| Se den ytterste grind | |
| der en elsker skal forlate meg i natt. |
| Et glas er tomt | |
| det danser en flue p hans panne, han er blek og ber om p fyll | |
| bestandig var det mest seg selv han svek mangen gang gikk han gatelangs | |
| han kjente ingen navn og alt han kjente var et sykt og grusomt savn. | |
| Han var en mann, men han var ikke flink nok til te seg. | |
| Nei, han lokk men fikk aldri noen kvinne til kle seg | |
| f r en dag i hans hjem, | |
| han har d rren p klem, | |
| men hva hjelper det n r han skal d i natt? | |
| Han reiser seg | |
| men vakler og tar sin hatt med sammenknepet munn | |
| han ger non mynter til kelneren som vrir seg som en hund. | |
| Alle vet at han drikker, alle tror han er en kikker, | |
| han er syk og han har rykte som et svin | |
| snart er det m rron, stfra kommer folk p vei til jobben, | |
| folk flirer n r de ser ham, " se den elskovssyke snobben" | |
| , barmhjertighet, | |
| har du gjemt deg helt, | |
| hvem vet at Hans J ger skal forlate oss i natt? | |
| Se stjernenene | |
| de lyser p himlen signe dem og all natur | |
| han sang om frihet, han gryntet som en ape i et bur | |
| n er sangene stilnet og de mektige mildnet | |
| ingen frykter slike syke gamle menn. | |
| D den er n r, han banker p hos legen som han kjenner, | |
| men han rister p sitt hode, legen vasker sine hender. | |
| Det er slikt som skjer, | |
| kan han vente mer? | |
| Se han smiler, han skal d fra oss i natt. | |
| m rke natt, | |
| han leier et rom i byens nyeste palass, | |
| det ikke stort, men d har aldri krevet mye plass | |
| I en seng skal han ligge, mens en jentunge vil tigge | |
| om noen kronestykker som hun vet at han har. | |
| kj re, han d r, Hans J ger han er narren blant profeter, | |
| han har kreft i hele kroppen og han h rer noen leter | |
| under sengen sin | |
| etter brennevin | |
| Skal han virkelig gi opp kampen n i natt? | |
| Han skutter seg | |
| Han sa han var frisk, det var tiden som var syk. | |
| Han ville kjempe, men innenfor det harde var han myk. | |
| Jeg forsto det for sent, det var jo helt alvorlig ment. | |
| Hans b nn om mhet, det var kj rlighet det gjalt. | |
| , det er kaldt | |
| men v ren titter frem er vi alene. | |
| Han er borte, var det noen som sa at verden var en scene, | |
| Det er d rlig tr st, | |
| i mitt sinn er det h st, | |
| , Hans J ger skal du d fra meg i natt? | |
| Se d dens h nd | |
| har str ket hans kinn, det er s lenge siden sist vi var alene | |
| og alt som hendte etterp var trist. | |
| mangen gang skrev jeg brev, jeg visste godt hva han bedrev | |
| Men hver gang brente jeg hvert ark i raseri. | |
| Festen er over | |
| Hatets port st r pen slik er livet, | |
| hvor finns lykken, hvor finns f lelser som ingen kan fordrive | |
| Mest i J gers sinn, | |
| Se den ytterste grind | |
| der en elsker skal forlate meg i natt. |
| Et glas er tomt | |
| det danser en flue p hans panne, han er blek og ber om p fyll | |
| bestandig var det mest seg selv han svek mangen gang gikk han gatelangs | |
| han kjente ingen navn og alt han kjente var et sykt og grusomt savn. | |
| Han var en mann, men han var ikke flink nok til te seg. | |
| Nei, han lokk men fikk aldri noen kvinne til kle seg | |
| f r en dag i hans hjem, | |
| han har d rren p klem, | |
| men hva hjelper det n r han skal d i natt? | |
| Han reiser seg | |
| men vakler og tar sin hatt med sammenknepet munn | |
| han ger non mynter til kelneren som vrir seg som en hund. | |
| Alle vet at han drikker, alle tror han er en kikker, | |
| han er syk og han har rykte som et svin | |
| snart er det m rron, stfra kommer folk p vei til jobben, | |
| folk flirer n r de ser ham, " se den elskovssyke snobben" | |
| , barmhjertighet, | |
| har du gjemt deg helt, | |
| hvem vet at Hans J ger skal forlate oss i natt? | |
| Se stjernenene | |
| de lyser p himlen signe dem og all natur | |
| han sang om frihet, han gryntet som en ape i et bur | |
| n er sangene stilnet og de mektige mildnet | |
| ingen frykter slike syke gamle menn. | |
| D den er n r, han banker p hos legen som han kjenner, | |
| men han rister p sitt hode, legen vasker sine hender. | |
| Det er slikt som skjer, | |
| kan han vente mer? | |
| Se han smiler, han skal d fra oss i natt. | |
| m rke natt, | |
| han leier et rom i byens nyeste palass, | |
| det ikke stort, men d har aldri krevet mye plass | |
| I en seng skal han ligge, mens en jentunge vil tigge | |
| om noen kronestykker som hun vet at han har. | |
| kj re, han d r, Hans J ger han er narren blant profeter, | |
| han har kreft i hele kroppen og han h rer noen leter | |
| under sengen sin | |
| etter brennevin | |
| Skal han virkelig gi opp kampen n i natt? | |
| Han skutter seg | |
| Han sa han var frisk, det var tiden som var syk. | |
| Han ville kjempe, men innenfor det harde var han myk. | |
| Jeg forsto det for sent, det var jo helt alvorlig ment. | |
| Hans b nn om mhet, det var kj rlighet det gjalt. | |
| , det er kaldt | |
| men v ren titter frem er vi alene. | |
| Han er borte, var det noen som sa at verden var en scene, | |
| Det er d rlig tr st, | |
| i mitt sinn er det h st, | |
| , Hans J ger skal du d fra meg i natt? | |
| Se d dens h nd | |
| har str ket hans kinn, det er s lenge siden sist vi var alene | |
| og alt som hendte etterp var trist. | |
| mangen gang skrev jeg brev, jeg visste godt hva han bedrev | |
| Men hver gang brente jeg hvert ark i raseri. | |
| Festen er over | |
| Hatets port st r pen slik er livet, | |
| hvor finns lykken, hvor finns f lelser som ingen kan fordrive | |
| Mest i J gers sinn, | |
| Se den ytterste grind | |
| der en elsker skal forlate meg i natt. |
Similar Songs
YouTube Results (More on YouTube)