| Me drog oss på ryggen og gjord'kje det grann, | |
| Han Bønna og meg og han Hansemann. | |
| Graset va maigrønt og himmelen blå | |
| Med bitte små skyer så knapt konne gå. | |
| Det va sju, det va ni. | |
| Nei, eg tror det va tri | |
| Før solå drakk to så va grå. | |
| Ei einaste skya fekk lov te å bli. | |
| Me låg der og svimte og såg 'na, me tri. | |
| Han Hansemann sa hu ligna på Ba, | |
| Og Bønna og meg sukka amen og ja. | |
| Hu va lengting og sår. | |
| Me va tolv-tretten år, | |
| Og me fabla om Ba samma ka. | |
| Hu har krøller, sa Bønna. Nai, leggar! Sa eg. | |
| Når hu går e det nesten så dansesteg. | |
| Dei flottaste auer, du tenka deg kan. | |
| Og daier! Me pusta i kor alle mann. | |
| Men best så det va | |
| Tok skyå og la | |
| Surt reggen på land og på strand. | |
| Så gjekk det mongfoldige vintrar og dar. | |
| Hu Ba forsvant med ein stut av ein kar. | |
| Hansemann daua, og Bønnan blei gift. | |
| Bara eg holle ut og går endå på vift. | |
| Men eg glømm' ikkje Ba | |
| Og den maidagen gla | |
| Då me låg og såg syner på skift. |
| Me drog oss p ryggen og gjord' kje det grann, | |
| Han B nna og meg og han Hansemann. | |
| Graset va maigr nt og himmelen bl | |
| Med bitte sm skyer s knapt konne g. | |
| Det va sju, det va ni. | |
| Nei, eg tror det va tri | |
| F r sol drakk to s va gr. | |
| Ei einaste skya fekk lov te bli. | |
| Me l g der og svimte og s g ' na, me tri. | |
| Han Hansemann sa hu ligna p Ba, | |
| Og B nna og meg sukka amen og ja. | |
| Hu va lengting og s r. | |
| Me va tolvtretten r, | |
| Og me fabla om Ba samma ka. | |
| Hu har kr ller, sa B nna. Nai, leggar! Sa eg. | |
| N r hu g r e det nesten s dansesteg. | |
| Dei flottaste auer, du tenka deg kan. | |
| Og daier! Me pusta i kor alle mann. | |
| Men best s det va | |
| Tok sky og la | |
| Surt reggen p land og p strand. | |
| S gjekk det mongfoldige vintrar og dar. | |
| Hu Ba forsvant med ein stut av ein kar. | |
| Hansemann daua, og B nnan blei gift. | |
| Bara eg holle ut og g r end p vift. | |
| Men eg gl mm' ikkje Ba | |
| Og den maidagen gla | |
| D me l g og s g syner p skift. |
| Me drog oss p ryggen og gjord' kje det grann, | |
| Han B nna og meg og han Hansemann. | |
| Graset va maigr nt og himmelen bl | |
| Med bitte sm skyer s knapt konne g. | |
| Det va sju, det va ni. | |
| Nei, eg tror det va tri | |
| F r sol drakk to s va gr. | |
| Ei einaste skya fekk lov te bli. | |
| Me l g der og svimte og s g ' na, me tri. | |
| Han Hansemann sa hu ligna p Ba, | |
| Og B nna og meg sukka amen og ja. | |
| Hu va lengting og s r. | |
| Me va tolvtretten r, | |
| Og me fabla om Ba samma ka. | |
| Hu har kr ller, sa B nna. Nai, leggar! Sa eg. | |
| N r hu g r e det nesten s dansesteg. | |
| Dei flottaste auer, du tenka deg kan. | |
| Og daier! Me pusta i kor alle mann. | |
| Men best s det va | |
| Tok sky og la | |
| Surt reggen p land og p strand. | |
| S gjekk det mongfoldige vintrar og dar. | |
| Hu Ba forsvant med ein stut av ein kar. | |
| Hansemann daua, og B nnan blei gift. | |
| Bara eg holle ut og g r end p vift. | |
| Men eg gl mm' ikkje Ba | |
| Og den maidagen gla | |
| D me l g og s g syner p skift. |