| Den finaste mårenen e den så vente. | |
| Og eg e der lenge før eg e heilt nødt. | |
| Eg står opp med solå og ser at hu hente | |
| Ein ny dag og sett an på gløtt. | |
| Den finaste dagen e den så lar vær | |
| Å bestemma, men løfte meg opp og gir fart. | |
| Då sveve eg fint, eg kan se og glømma | |
| Og velge meg kvitt framfor svart. | |
| Så takk ska du ha, kjære gud, | |
| Eller kim du nå va? | |
| Du så fant opp dei finaste ting. | |
| Når skumringen legge sitt slør øve dagen | |
| Og stillheten senke seg, går eg te ro. | |
| Eller kanskje så søke eg byen og larmen | |
| Og tar meg et glass eller to. | |
| Så takk ska du ha... | |
| Den finaste nattå va den så me delte. | |
| Me leita og fant uten for månge ord. | |
| Så våkna eg innte den finaste jentå | |
| Eg vett om på denna jord. | |
| Så takk ska du ha .. |
| Den finaste m renen e den s vente. | |
| Og eg e der lenge f r eg e heilt n dt. | |
| Eg st r opp med sol og ser at hu hente | |
| Ein ny dag og sett an p gl tt. | |
| Den finaste dagen e den s lar v r | |
| bestemma, men l fte meg opp og gir fart. | |
| D sveve eg fint, eg kan se og gl mma | |
| Og velge meg kvitt framfor svart. | |
| S takk ska du ha, kj re gud, | |
| Eller kim du n va? | |
| Du s fant opp dei finaste ting. | |
| N r skumringen legge sitt sl r ve dagen | |
| Og stillheten senke seg, g r eg te ro. | |
| Eller kanskje s s ke eg byen og larmen | |
| Og tar meg et glass eller to. | |
| S takk ska du ha... | |
| Den finaste natt va den s me delte. | |
| Me leita og fant uten for m nge ord. | |
| S v kna eg innte den finaste jent | |
| Eg vett om p denna jord. | |
| S takk ska du ha .. |
| Den finaste m renen e den s vente. | |
| Og eg e der lenge f r eg e heilt n dt. | |
| Eg st r opp med sol og ser at hu hente | |
| Ein ny dag og sett an p gl tt. | |
| Den finaste dagen e den s lar v r | |
| bestemma, men l fte meg opp og gir fart. | |
| D sveve eg fint, eg kan se og gl mma | |
| Og velge meg kvitt framfor svart. | |
| S takk ska du ha, kj re gud, | |
| Eller kim du n va? | |
| Du s fant opp dei finaste ting. | |
| N r skumringen legge sitt sl r ve dagen | |
| Og stillheten senke seg, g r eg te ro. | |
| Eller kanskje s s ke eg byen og larmen | |
| Og tar meg et glass eller to. | |
| S takk ska du ha... | |
| Den finaste natt va den s me delte. | |
| Me leita og fant uten for m nge ord. | |
| S v kna eg innte den finaste jent | |
| Eg vett om p denna jord. | |
| S takk ska du ha .. |