Verden ror

	Den fjerne kysten i en drøm
	Kan ingen nå,
	For strømmen bærer mot, og alle fjell
	Er gjennomsiktige og bare blå.
	Ved årene må alle ta
	Sin tørn og ro.
	Biscaya blåser opp. Ta i, ta i!
	Tro at vi kommer frem. Ta i og tro!
	Og dersom båten vår går ned,
	Så legg på svøm.
	Vi har et håp, et eneste: Å få
	Satt føttene på stranden av en drøm.

	Den fjerne kysten i en dr m
	Kan ingen n,
	For str mmen b rer mot, og alle fjell
	Er gjennomsiktige og bare bl.
	Ved rene m alle ta
	Sin t rn og ro.
	Biscaya bl ser opp. Ta i, ta i!
	Tro at vi kommer frem. Ta i og tro!
	Og dersom b ten v r g r ned,
	S legg p sv m.
	Vi har et h p, et eneste: f
	Satt f ttene p stranden av en dr m.