Den fjerne kysten i en drøm | |
Kan ingen nå, | |
For strømmen bærer mot, og alle fjell | |
Er gjennomsiktige og bare blå. | |
Ved årene må alle ta | |
Sin tørn og ro. | |
Biscaya blåser opp. Ta i, ta i! | |
Tro at vi kommer frem. Ta i og tro! | |
Og dersom båten vår går ned, | |
Så legg på svøm. | |
Vi har et håp, et eneste: Å få | |
Satt føttene på stranden av en drøm. |
Den fjerne kysten i en dr m | |
Kan ingen n, | |
For str mmen b rer mot, og alle fjell | |
Er gjennomsiktige og bare bl. | |
Ved rene m alle ta | |
Sin t rn og ro. | |
Biscaya bl ser opp. Ta i, ta i! | |
Tro at vi kommer frem. Ta i og tro! | |
Og dersom b ten v r g r ned, | |
S legg p sv m. | |
Vi har et h p, et eneste: f | |
Satt f ttene p stranden av en dr m. |
Den fjerne kysten i en dr m | |
Kan ingen n, | |
For str mmen b rer mot, og alle fjell | |
Er gjennomsiktige og bare bl. | |
Ved rene m alle ta | |
Sin t rn og ro. | |
Biscaya bl ser opp. Ta i, ta i! | |
Tro at vi kommer frem. Ta i og tro! | |
Og dersom b ten v r g r ned, | |
S legg p sv m. | |
Vi har et h p, et eneste: f | |
Satt f ttene p stranden av en dr m. |