| Den første morgentimen e' i ruta | |
| For nåttå er blitt gråhåret og bleik. | |
| Nå holde verden pusten sin der ute | |
| Og månen e' ein gyllen tankestrek. | |
| Nå e' det sent. Nå e' det tidligt. | |
| Se, månemannen bukke djupt og stiligt. | |
| Nå e' det sent. Nå e' det tidligt. | |
| Se, månemannen bukke djupt og stiligt. | |
| Nå svinge hekså seg i siste dansen, | |
| Og skyggane er skygger mer enn før. | |
| Snart vekke solå verden ut av trancen, | |
| Mens trollet sprikker og vampyren dør. | |
| Nå e' det sent. Nå e' det tidligt. | |
| Se, månemannen bukke djupt og stiligt. | |
| Nå e' det sent. Nå e' det tidligt. | |
| Se, månemannen bukke djupt og stiligt. | |
| Ein dannet bil slår blikket ned i svingen. | |
| Der står ein grønnøyd hulder uten klær. | |
| Hu va' der visst! Men nei, nå e' der ingen. | |
| Hun flykta mellom nått og dag og trer. | |
| Den dømte ber for aller siste gongen | |
| Før han blir tatt med utanfor og skutt. | |
| Mens munken gjør seg klar te morgensangen, | |
| Slår solen te og nok en døgn blir brutt. | |
| Nå e' det sent. Nå e' det tidligt. | |
| Se, månemannen bukke djupt og stiligt. | |
| Nå e' det sent. Nå e' det tidligt. | |
| Se, månemannen bukke djupt og stiligt. |
| Den f rste morgentimen e' i ruta | |
| For n tt er blitt gr h ret og bleik. | |
| N holde verden pusten sin der ute | |
| Og m nen e' ein gyllen tankestrek. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| N svinge heks seg i siste dansen, | |
| Og skyggane er skygger mer enn f r. | |
| Snart vekke sol verden ut av trancen, | |
| Mens trollet sprikker og vampyren d r. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| Ein dannet bil sl r blikket ned i svingen. | |
| Der st r ein gr nn yd hulder uten kl r. | |
| Hu va' der visst! Men nei, n e' der ingen. | |
| Hun flykta mellom n tt og dag og trer. | |
| Den d mte ber for aller siste gongen | |
| F r han blir tatt med utanfor og skutt. | |
| Mens munken gj r seg klar te morgensangen, | |
| Sl r solen te og nok en d gn blir brutt. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. |
| Den f rste morgentimen e' i ruta | |
| For n tt er blitt gr h ret og bleik. | |
| N holde verden pusten sin der ute | |
| Og m nen e' ein gyllen tankestrek. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| N svinge heks seg i siste dansen, | |
| Og skyggane er skygger mer enn f r. | |
| Snart vekke sol verden ut av trancen, | |
| Mens trollet sprikker og vampyren d r. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| Ein dannet bil sl r blikket ned i svingen. | |
| Der st r ein gr nn yd hulder uten kl r. | |
| Hu va' der visst! Men nei, n e' der ingen. | |
| Hun flykta mellom n tt og dag og trer. | |
| Den d mte ber for aller siste gongen | |
| F r han blir tatt med utanfor og skutt. | |
| Mens munken gj r seg klar te morgensangen, | |
| Sl r solen te og nok en d gn blir brutt. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. | |
| N e' det sent. N e' det tidligt. | |
| Se, m nemannen bukke djupt og stiligt. |