| God morgen, søster. Dagen stryke milde | |
| Regnversvinger varsom i mot rutå. | |
| I verden er det endå nesten stille, | |
| og så som ein song i søvn snør håret ditt | |
| hvite melkeveiar over putå. | |
| Du sove. Og du huske meg så vidt. | |
| Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din | |
| og hilse deg for alt eg aldri sa deg. | |
| Så står eg der og eige littegranna | |
| den dyra natta om igjen. Og går | |
| forsiktigt og på strømpelesten fra deg. | |
| Og ute er det høst , og nesten vår! |
| God morgen, s ster. Dagen stryke milde | |
| Regnversvinger varsom i mot rut. | |
| I verden er det end nesten stille, | |
| og s som ein song i s vn sn r h ret ditt | |
| hvite melkeveiar over put. | |
| Du sove. Og du huske meg s vidt. | |
| Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din | |
| og hilse deg for alt eg aldri sa deg. | |
| S st r eg der og eige littegranna | |
| den dyra natta om igjen. Og g r | |
| forsiktigt og p str mpelesten fra deg. | |
| Og ute er det h st , og nesten v r! |
| God morgen, s ster. Dagen stryke milde | |
| Regnversvinger varsom i mot rut. | |
| I verden er det end nesten stille, | |
| og s som ein song i s vn sn r h ret ditt | |
| hvite melkeveiar over put. | |
| Du sove. Og du huske meg s vidt. | |
| Eg stryke bort ei stjerna fra pannen din | |
| og hilse deg for alt eg aldri sa deg. | |
| S st r eg der og eige littegranna | |
| den dyra natta om igjen. Og g r | |
| forsiktigt og p str mpelesten fra deg. | |
| Og ute er det h st , og nesten v r! |