Song | Arne |
Artist | Postgirobygget |
Album | BIG-5: Postgirobygget |
Download | Image LRC TXT |
Her er min by og mitt sted og min hage, | |
jeg er 35, det er jeg som er Arne. | |
Og nå skal jeg dø om en time, | |
jeg bare vet det ikke ennå | |
Her er mitt hus og min nydelige kone, | |
vi møttes tidlig og jeg lovte henne livet. | |
Men 10 år er visst alt hun skal få, | |
hun bare vet det ikke ennå | |
For hva det er verdt | |
jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
Og det som verre er, | |
jeg har aldri, | |
aldri vært så lykkelig, | |
så lykkelig som nå. | |
Her er barna mine og deres venner, | |
de vet som oss ikke helt hvordan det ender. | |
Om under en time vil de knapt forstå, | |
de bare vet det ikke ennå | |
Der ser du meg ligge i stolen med et stort smil. | |
Jeg elsker utsikten her fra terrasen min. | |
Og snart er det for sent å si det jeg tenker på, | |
jeg bare vet det ikke ennå | |
For hva det er verdt | |
jeg tror fremdeles jeg er heldig | |
og det som verre er | |
jeg har aldri, | |
aldri vært så lykkelig, | |
så lykkelig som nå. | |
Ikke langt i fra, men noen sprenger plass til huset sitt. | |
Og de kommer til å bruke mye dynamitt. | |
Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett. | |
De bare vet det ikke ennå | |
Og den steinen den vil fly igjennom lufta | |
som et prosjektil mot stolen min og hodeputa. | |
Og mine øyne vil være lukket når jeg mister hodet. | |
Men selvfølgelig, | |
jeg vet det ikke ennå. | |
For hva det er verdt | |
jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
Og det som verre er | |
jeg har aldri, | |
aldri vært så lykkelig, | |
så lykkelig som nå. | |
Så lykkelig, | |
så lykkelig som nå. | |
Jeg bare vet det ikke ennå |
Her er min by og mitt sted og min hage, | |
jeg er 35, det er jeg som er Arne. | |
Og n skal jeg d om en time, | |
jeg bare vet det ikke enn | |
Her er mitt hus og min nydelige kone, | |
vi m ttes tidlig og jeg lovte henne livet. | |
Men 10 r er visst alt hun skal f, | |
hun bare vet det ikke enn | |
For hva det er verdt | |
jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
Og det som verre er, | |
jeg har aldri, | |
aldri v rt s lykkelig, | |
s lykkelig som n. | |
Her er barna mine og deres venner, | |
de vet som oss ikke helt hvordan det ender. | |
Om under en time vil de knapt forst, | |
de bare vet det ikke enn | |
Der ser du meg ligge i stolen med et stort smil. | |
Jeg elsker utsikten her fra terrasen min. | |
Og snart er det for sent si det jeg tenker p, | |
jeg bare vet det ikke enn | |
For hva det er verdt | |
jeg tror fremdeles jeg er heldig | |
og det som verre er | |
jeg har aldri, | |
aldri v rt s lykkelig, | |
s lykkelig som n. | |
Ikke langt i fra, men noen sprenger plass til huset sitt. | |
Og de kommer til bruke mye dynamitt. | |
Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett. | |
De bare vet det ikke enn | |
Og den steinen den vil fly igjennom lufta | |
som et prosjektil mot stolen min og hodeputa. | |
Og mine yne vil v re lukket n r jeg mister hodet. | |
Men selvf lgelig, | |
jeg vet det ikke enn. | |
For hva det er verdt | |
jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
Og det som verre er | |
jeg har aldri, | |
aldri v rt s lykkelig, | |
s lykkelig som n. | |
S lykkelig, | |
s lykkelig som n. | |
Jeg bare vet det ikke enn |
Her er min by og mitt sted og min hage, | |
jeg er 35, det er jeg som er Arne. | |
Og n skal jeg d om en time, | |
jeg bare vet det ikke enn | |
Her er mitt hus og min nydelige kone, | |
vi m ttes tidlig og jeg lovte henne livet. | |
Men 10 r er visst alt hun skal f, | |
hun bare vet det ikke enn | |
For hva det er verdt | |
jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
Og det som verre er, | |
jeg har aldri, | |
aldri v rt s lykkelig, | |
s lykkelig som n. | |
Her er barna mine og deres venner, | |
de vet som oss ikke helt hvordan det ender. | |
Om under en time vil de knapt forst, | |
de bare vet det ikke enn | |
Der ser du meg ligge i stolen med et stort smil. | |
Jeg elsker utsikten her fra terrasen min. | |
Og snart er det for sent si det jeg tenker p, | |
jeg bare vet det ikke enn | |
For hva det er verdt | |
jeg tror fremdeles jeg er heldig | |
og det som verre er | |
jeg har aldri, | |
aldri v rt s lykkelig, | |
s lykkelig som n. | |
Ikke langt i fra, men noen sprenger plass til huset sitt. | |
Og de kommer til bruke mye dynamitt. | |
Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett. | |
De bare vet det ikke enn | |
Og den steinen den vil fly igjennom lufta | |
som et prosjektil mot stolen min og hodeputa. | |
Og mine yne vil v re lukket n r jeg mister hodet. | |
Men selvf lgelig, | |
jeg vet det ikke enn. | |
For hva det er verdt | |
jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
Og det som verre er | |
jeg har aldri, | |
aldri v rt s lykkelig, | |
s lykkelig som n. | |
S lykkelig, | |
s lykkelig som n. | |
Jeg bare vet det ikke enn |