| Song | Arne |
| Artist | Postgirobygget |
| Album | BIG-5: Postgirobygget |
| Download | Image LRC TXT |
| Her er min by og mitt sted og min hage, | |
| jeg er 35, det er jeg som er Arne. | |
| Og nå skal jeg dø om en time, | |
| jeg bare vet det ikke ennå | |
| Her er mitt hus og min nydelige kone, | |
| vi møttes tidlig og jeg lovte henne livet. | |
| Men 10 år er visst alt hun skal få, | |
| hun bare vet det ikke ennå | |
| For hva det er verdt | |
| jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
| Og det som verre er, | |
| jeg har aldri, | |
| aldri vært så lykkelig, | |
| så lykkelig som nå. | |
| Her er barna mine og deres venner, | |
| de vet som oss ikke helt hvordan det ender. | |
| Om under en time vil de knapt forstå, | |
| de bare vet det ikke ennå | |
| Der ser du meg ligge i stolen med et stort smil. | |
| Jeg elsker utsikten her fra terrasen min. | |
| Og snart er det for sent å si det jeg tenker på, | |
| jeg bare vet det ikke ennå | |
| For hva det er verdt | |
| jeg tror fremdeles jeg er heldig | |
| og det som verre er | |
| jeg har aldri, | |
| aldri vært så lykkelig, | |
| så lykkelig som nå. | |
| Ikke langt i fra, men noen sprenger plass til huset sitt. | |
| Og de kommer til å bruke mye dynamitt. | |
| Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett. | |
| De bare vet det ikke ennå | |
| Og den steinen den vil fly igjennom lufta | |
| som et prosjektil mot stolen min og hodeputa. | |
| Og mine øyne vil være lukket når jeg mister hodet. | |
| Men selvfølgelig, | |
| jeg vet det ikke ennå. | |
| For hva det er verdt | |
| jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
| Og det som verre er | |
| jeg har aldri, | |
| aldri vært så lykkelig, | |
| så lykkelig som nå. | |
| Så lykkelig, | |
| så lykkelig som nå. | |
| Jeg bare vet det ikke ennå |
| Her er min by og mitt sted og min hage, | |
| jeg er 35, det er jeg som er Arne. | |
| Og n skal jeg d om en time, | |
| jeg bare vet det ikke enn | |
| Her er mitt hus og min nydelige kone, | |
| vi m ttes tidlig og jeg lovte henne livet. | |
| Men 10 r er visst alt hun skal f, | |
| hun bare vet det ikke enn | |
| For hva det er verdt | |
| jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
| Og det som verre er, | |
| jeg har aldri, | |
| aldri v rt s lykkelig, | |
| s lykkelig som n. | |
| Her er barna mine og deres venner, | |
| de vet som oss ikke helt hvordan det ender. | |
| Om under en time vil de knapt forst, | |
| de bare vet det ikke enn | |
| Der ser du meg ligge i stolen med et stort smil. | |
| Jeg elsker utsikten her fra terrasen min. | |
| Og snart er det for sent si det jeg tenker p, | |
| jeg bare vet det ikke enn | |
| For hva det er verdt | |
| jeg tror fremdeles jeg er heldig | |
| og det som verre er | |
| jeg har aldri, | |
| aldri v rt s lykkelig, | |
| s lykkelig som n. | |
| Ikke langt i fra, men noen sprenger plass til huset sitt. | |
| Og de kommer til bruke mye dynamitt. | |
| Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett. | |
| De bare vet det ikke enn | |
| Og den steinen den vil fly igjennom lufta | |
| som et prosjektil mot stolen min og hodeputa. | |
| Og mine yne vil v re lukket n r jeg mister hodet. | |
| Men selvf lgelig, | |
| jeg vet det ikke enn. | |
| For hva det er verdt | |
| jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
| Og det som verre er | |
| jeg har aldri, | |
| aldri v rt s lykkelig, | |
| s lykkelig som n. | |
| S lykkelig, | |
| s lykkelig som n. | |
| Jeg bare vet det ikke enn |
| Her er min by og mitt sted og min hage, | |
| jeg er 35, det er jeg som er Arne. | |
| Og n skal jeg d om en time, | |
| jeg bare vet det ikke enn | |
| Her er mitt hus og min nydelige kone, | |
| vi m ttes tidlig og jeg lovte henne livet. | |
| Men 10 r er visst alt hun skal f, | |
| hun bare vet det ikke enn | |
| For hva det er verdt | |
| jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
| Og det som verre er, | |
| jeg har aldri, | |
| aldri v rt s lykkelig, | |
| s lykkelig som n. | |
| Her er barna mine og deres venner, | |
| de vet som oss ikke helt hvordan det ender. | |
| Om under en time vil de knapt forst, | |
| de bare vet det ikke enn | |
| Der ser du meg ligge i stolen med et stort smil. | |
| Jeg elsker utsikten her fra terrasen min. | |
| Og snart er det for sent si det jeg tenker p, | |
| jeg bare vet det ikke enn | |
| For hva det er verdt | |
| jeg tror fremdeles jeg er heldig | |
| og det som verre er | |
| jeg har aldri, | |
| aldri v rt s lykkelig, | |
| s lykkelig som n. | |
| Ikke langt i fra, men noen sprenger plass til huset sitt. | |
| Og de kommer til bruke mye dynamitt. | |
| Og en stein vil slippe unna deres sikkerhetsnett. | |
| De bare vet det ikke enn | |
| Og den steinen den vil fly igjennom lufta | |
| som et prosjektil mot stolen min og hodeputa. | |
| Og mine yne vil v re lukket n r jeg mister hodet. | |
| Men selvf lgelig, | |
| jeg vet det ikke enn. | |
| For hva det er verdt | |
| jeg tror fremdeles jeg er heldig. | |
| Og det som verre er | |
| jeg har aldri, | |
| aldri v rt s lykkelig, | |
| s lykkelig som n. | |
| S lykkelig, | |
| s lykkelig som n. | |
| Jeg bare vet det ikke enn |