| Eg er født i ein generasjon | |
| Som såg krigar og revulosjon | |
| Me såg verda på trebein og krykkar | |
| Gå mot komande verdsulykke | |
| Korleis kan det no gå fatalt | |
| Ja, så reint inn i helvete galt | |
| Me såg alle dei yttarst normale | |
| Fenomen blei splintrande gale | |
| Det var natt, det var spøkelsesnatt | |
| Svarte messer og heksesabatt | |
| Og eg steig ned i Helvetes pøl, i helvete | |
| Og eg høyrde dei plaga sine brøl | |
| Arme djevlar, dei kunne nok skrike | |
| Dei heldt sjølv, pina sine flammar ved like | |
| Der stor fanden og lo kvar eg vendte meg hen | |
| Men eg sg at slett ingen verdige menn | |
| Og eg vandra i helvetes hus | |
| Som i draum eller opiumsrus | |
| Var eg samtidig oppe og nede | |
| Eg såg alt | |
| Eg var meir enn tilstede |
| Eg er f dt i ein generasjon | |
| Som s g krigar og revulosjon | |
| Me s g verda p trebein og krykkar | |
| G mot komande verdsulykke | |
| Korleis kan det no g fatalt | |
| Ja, s reint inn i helvete galt | |
| Me s g alle dei yttarst normale | |
| Fenomen blei splintrande gale | |
| Det var natt, det var sp kelsesnatt | |
| Svarte messer og heksesabatt | |
| Og eg steig ned i Helvetes p l, i helvete | |
| Og eg h yrde dei plaga sine br l | |
| Arme djevlar, dei kunne nok skrike | |
| Dei heldt sj lv, pina sine flammar ved like | |
| Der stor fanden og lo kvar eg vendte meg hen | |
| Men eg sg at slett ingen verdige menn | |
| Og eg vandra i helvetes hus | |
| Som i draum eller opiumsrus | |
| Var eg samtidig oppe og nede | |
| Eg s g alt | |
| Eg var meir enn tilstede |
| Eg er f dt i ein generasjon | |
| Som s g krigar og revulosjon | |
| Me s g verda p trebein og krykkar | |
| G mot komande verdsulykke | |
| Korleis kan det no g fatalt | |
| Ja, s reint inn i helvete galt | |
| Me s g alle dei yttarst normale | |
| Fenomen blei splintrande gale | |
| Det var natt, det var sp kelsesnatt | |
| Svarte messer og heksesabatt | |
| Og eg steig ned i Helvetes p l, i helvete | |
| Og eg h yrde dei plaga sine br l | |
| Arme djevlar, dei kunne nok skrike | |
| Dei heldt sj lv, pina sine flammar ved like | |
| Der stor fanden og lo kvar eg vendte meg hen | |
| Men eg sg at slett ingen verdige menn | |
| Og eg vandra i helvetes hus | |
| Som i draum eller opiumsrus | |
| Var eg samtidig oppe og nede | |
| Eg s g alt | |
| Eg var meir enn tilstede |