| Song | Ytterste Pol |
| Artist | Kari Bremnes |
| Album | Ly |
| Download | Image LRC TXT |
| Æ kom te det magiske landet | |
| som ligg ved den ytterste pol | |
| Med stort og uslokkelig mørke | |
| og lie som flamme i sol | |
| Æ ser mæ tebake på livet | |
| æ har ikkje sett det så klart: | |
| Æ følgte bestandig en lengsel | |
| æ hadde et lysandes kart | |
| Æ møtte dæ tidlig på veien | |
| vi fikk ikkje lenge ilag | |
| Æ stod med to gutta på armen | |
| det snudde den svartaste dag | |
| Æ hadde et arbeid å passe | |
| æ va både enke og mor | |
| Æ hørte en fangstmann fortelle | |
| Da kjente æ suget mot nord | |
| Æ veit å håndtere et våpen | |
| æ kan felle en bjørn hvess æ må | |
| Æ lærte å røkte terrenget | |
| æ lærte å fangste og flå | |
| De vintran vi hadde på Svalbard | |
| ingenting tok mæ så sterkt | |
| En rein og urokkelig verden | |
| livet så nakent og nært | |
| Æ kan ikkje forklare min lengsel | |
| æ veit bare at den va sann | |
| Æ hadde det kartet som lyste | |
| og viste en vei og et land | |
| Æ følgte mitt nordvendte hjerte | |
| og nådde den ytterste pol | |
| Æ kom tel det djupaste mørket | |
| Æ kom tel ei flammandes sol |
| kom te det magiske landet | |
| som ligg ved den ytterste pol | |
| Med stort og uslokkelig m rke | |
| og lie som flamme i sol | |
| ser m tebake p livet | |
| har ikkje sett det s klart: | |
| f lgte bestandig en lengsel | |
| hadde et lysandes kart | |
| m tte d tidlig p veien | |
| vi fikk ikkje lenge ilag | |
| stod med to gutta p armen | |
| det snudde den svartaste dag | |
| hadde et arbeid passe | |
| va b de enke og mor | |
| h rte en fangstmann fortelle | |
| Da kjente suget mot nord | |
| veit h ndtere et v pen | |
| kan felle en bj rn hvess m | |
| l rte r kte terrenget | |
| l rte fangste og fl | |
| De vintran vi hadde p Svalbard | |
| ingenting tok m s sterkt | |
| En rein og urokkelig verden | |
| livet s nakent og n rt | |
| kan ikkje forklare min lengsel | |
| veit bare at den va sann | |
| hadde det kartet som lyste | |
| og viste en vei og et land | |
| f lgte mitt nordvendte hjerte | |
| og n dde den ytterste pol | |
| kom tel det djupaste m rket | |
| kom tel ei flammandes sol |
| kom te det magiske landet | |
| som ligg ved den ytterste pol | |
| Med stort og uslokkelig m rke | |
| og lie som flamme i sol | |
| ser m tebake p livet | |
| har ikkje sett det s klart: | |
| f lgte bestandig en lengsel | |
| hadde et lysandes kart | |
| m tte d tidlig p veien | |
| vi fikk ikkje lenge ilag | |
| stod med to gutta p armen | |
| det snudde den svartaste dag | |
| hadde et arbeid passe | |
| va b de enke og mor | |
| h rte en fangstmann fortelle | |
| Da kjente suget mot nord | |
| veit h ndtere et v pen | |
| kan felle en bj rn hvess m | |
| l rte r kte terrenget | |
| l rte fangste og fl | |
| De vintran vi hadde p Svalbard | |
| ingenting tok m s sterkt | |
| En rein og urokkelig verden | |
| livet s nakent og n rt | |
| kan ikkje forklare min lengsel | |
| veit bare at den va sann | |
| hadde det kartet som lyste | |
| og viste en vei og et land | |
| f lgte mitt nordvendte hjerte | |
| og n dde den ytterste pol | |
| kom tel det djupaste m rket | |
| kom tel ei flammandes sol |