| Han sitter og venter på offer, visitt, | |
| Sitter bak bleke ruter. | |
| Han venter på ubudne, fremmede skritt, | |
| Venter på nabofolk, futer. | |
| Bakom står eika mot vinterblå måne | |
| Som gjenvandret, sort monument. | |
| Lemleste, utslette, henrette, håne, | |
| Vandringsmann som bekjent. | |
| Hengt etter bena med ståltråd og hamp | |
| I Slaktereika i brynet. | |
| Den mørkegrå kvelden, spor etter kamp, | |
| Det dødsdømte, blodige synet. | |
| Kuttet for å blø, | |
| Hengt for å tørke. | |
| Dømt til å dø | |
| I blendende mørke | |
| Han møter deg stille ved grånet port | |
| Med slakterkniv i morken slire. | |
| Du vises med faste fakter bort, | |
| Han preger og merker reviret. | |
| Eika står sortmalt og evig, | |
| Prydet med kropper og død. | |
| Stendig, uvisnelig, evig, | |
| Kontraster mot råtnende kjød. |
| Han sitter og venter p offer, visitt, | |
| Sitter bak bleke ruter. | |
| Han venter p ubudne, fremmede skritt, | |
| Venter p nabofolk, futer. | |
| Bakom st r eika mot vinterbl m ne | |
| Som gjenvandret, sort monument. | |
| Lemleste, utslette, henrette, h ne, | |
| Vandringsmann som bekjent. | |
| Hengt etter bena med st ltr d og hamp | |
| I Slaktereika i brynet. | |
| Den m rkegr kvelden, spor etter kamp, | |
| Det d dsd mte, blodige synet. | |
| Kuttet for bl, | |
| Hengt for t rke. | |
| D mt til d | |
| I blendende m rke | |
| Han m ter deg stille ved gr net port | |
| Med slakterkniv i morken slire. | |
| Du vises med faste fakter bort, | |
| Han preger og merker reviret. | |
| Eika st r sortmalt og evig, | |
| Prydet med kropper og d d. | |
| Stendig, uvisnelig, evig, | |
| Kontraster mot r tnende kj d. |
| Han sitter og venter p offer, visitt, | |
| Sitter bak bleke ruter. | |
| Han venter p ubudne, fremmede skritt, | |
| Venter p nabofolk, futer. | |
| Bakom st r eika mot vinterbl m ne | |
| Som gjenvandret, sort monument. | |
| Lemleste, utslette, henrette, h ne, | |
| Vandringsmann som bekjent. | |
| Hengt etter bena med st ltr d og hamp | |
| I Slaktereika i brynet. | |
| Den m rkegr kvelden, spor etter kamp, | |
| Det d dsd mte, blodige synet. | |
| Kuttet for bl, | |
| Hengt for t rke. | |
| D mt til d | |
| I blendende m rke | |
| Han m ter deg stille ved gr net port | |
| Med slakterkniv i morken slire. | |
| Du vises med faste fakter bort, | |
| Han preger og merker reviret. | |
| Eika st r sortmalt og evig, | |
| Prydet med kropper og d d. | |
| Stendig, uvisnelig, evig, | |
| Kontraster mot r tnende kj d. |