Han sitter og venter på offer, visitt, | |
Sitter bak bleke ruter. | |
Han venter på ubudne, fremmede skritt, | |
Venter på nabofolk, futer. | |
Bakom står eika mot vinterblå måne | |
Som gjenvandret, sort monument. | |
Lemleste, utslette, henrette, håne, | |
Vandringsmann som bekjent. | |
Hengt etter bena med ståltråd og hamp | |
I Slaktereika i brynet. | |
Den mørkegrå kvelden, spor etter kamp, | |
Det dødsdømte, blodige synet. | |
Kuttet for å blø, | |
Hengt for å tørke. | |
Dømt til å dø | |
I blendende mørke | |
Han møter deg stille ved grånet port | |
Med slakterkniv i morken slire. | |
Du vises med faste fakter bort, | |
Han preger og merker reviret. | |
Eika står sortmalt og evig, | |
Prydet med kropper og død. | |
Stendig, uvisnelig, evig, | |
Kontraster mot råtnende kjød. |
Han sitter og venter p offer, visitt, | |
Sitter bak bleke ruter. | |
Han venter p ubudne, fremmede skritt, | |
Venter p nabofolk, futer. | |
Bakom st r eika mot vinterbl m ne | |
Som gjenvandret, sort monument. | |
Lemleste, utslette, henrette, h ne, | |
Vandringsmann som bekjent. | |
Hengt etter bena med st ltr d og hamp | |
I Slaktereika i brynet. | |
Den m rkegr kvelden, spor etter kamp, | |
Det d dsd mte, blodige synet. | |
Kuttet for bl, | |
Hengt for t rke. | |
D mt til d | |
I blendende m rke | |
Han m ter deg stille ved gr net port | |
Med slakterkniv i morken slire. | |
Du vises med faste fakter bort, | |
Han preger og merker reviret. | |
Eika st r sortmalt og evig, | |
Prydet med kropper og d d. | |
Stendig, uvisnelig, evig, | |
Kontraster mot r tnende kj d. |
Han sitter og venter p offer, visitt, | |
Sitter bak bleke ruter. | |
Han venter p ubudne, fremmede skritt, | |
Venter p nabofolk, futer. | |
Bakom st r eika mot vinterbl m ne | |
Som gjenvandret, sort monument. | |
Lemleste, utslette, henrette, h ne, | |
Vandringsmann som bekjent. | |
Hengt etter bena med st ltr d og hamp | |
I Slaktereika i brynet. | |
Den m rkegr kvelden, spor etter kamp, | |
Det d dsd mte, blodige synet. | |
Kuttet for bl, | |
Hengt for t rke. | |
D mt til d | |
I blendende m rke | |
Han m ter deg stille ved gr net port | |
Med slakterkniv i morken slire. | |
Du vises med faste fakter bort, | |
Han preger og merker reviret. | |
Eika st r sortmalt og evig, | |
Prydet med kropper og d d. | |
Stendig, uvisnelig, evig, | |
Kontraster mot r tnende kj d. |