Song | Jenta med det lange lyse håret |
Artist | Vagabond |
Album | Vagabond 2 |
作词 : Per Erik Gjedtjernet | |
作曲 : Per Erik Gjedtjernet | |
Jeg går sjelden ut på byen | |
Men det skjedde noe på fredag | |
Noen venner skulle feire 40 år | |
Stemninga var god | |
Vi hadde mye rart å le av | |
Og vi skyldte ned lengsel etter vår | |
Innerst i et hjørne | |
Fikk jeg syn på noe kjent | |
Et ansikt som jeg nesten hadde glemt | |
Du vinket og du smilte | |
Og jeg husket tid og sted | |
Men jeg klarte ikke huske hva du het | |
Du var jenta med det lange lyse håret | |
Hu jeg gikk med første året, på gymnaset 92 til 93 | |
Jeg var gutten som satt foran deg på rekka | |
Han som aldri kunne leksa, men som fikk deg til å le | |
Og gjennom hele kvelden | |
Satt vi der og delte minner | |
Fra ei tid som var bekymringsløs og fri | |
Du var lei det liv du levde | |
Du satt i gamle spor | |
Og du håpa på ei ny og bedre tid | |
Jeg skulle gjerne ringt deg | |
Ville møte deg igjen | |
Kanskje kan det lede fram til noe mer | |
Men det finnes et problem | |
Som jeg først må finne ut av | |
For jeg glemte jo å spørre hva du het | |
Du var jenta med det lange lyse håret | |
Hu jeg gikk med første året, på gymnaset 92 til 93 | |
Jeg var gutten som satt foran deg på rekka | |
Han som aldri kunne leksa, men som fikk deg til å le | |
Du var jenta med det lange lyse håret | |
Hu jeg gikk med første året, på gymnaset 92 til 93 | |
Jeg var gutten som satt foran deg på rekka | |
Han som aldri kunne leksa, men som fikk deg til å le | |
Du var jenta med det lange lyset håret | |
Og jeg fikk deg til å le |
zuò cí : Per Erik Gjedtjernet | |
zuò qǔ : Per Erik Gjedtjernet | |
Jeg g r sjelden ut p byen | |
Men det skjedde noe p fredag | |
Noen venner skulle feire 40 r | |
Stemninga var god | |
Vi hadde mye rart le av | |
Og vi skyldte ned lengsel etter v r | |
Innerst i et hj rne | |
Fikk jeg syn p noe kjent | |
Et ansikt som jeg nesten hadde glemt | |
Du vinket og du smilte | |
Og jeg husket tid og sted | |
Men jeg klarte ikke huske hva du het | |
Du var jenta med det lange lyse h ret | |
Hu jeg gikk med f rste ret, p gymnaset 92 til 93 | |
Jeg var gutten som satt foran deg p rekka | |
Han som aldri kunne leksa, men som fikk deg til le | |
Og gjennom hele kvelden | |
Satt vi der og delte minner | |
Fra ei tid som var bekymringsl s og fri | |
Du var lei det liv du levde | |
Du satt i gamle spor | |
Og du h pa p ei ny og bedre tid | |
Jeg skulle gjerne ringt deg | |
Ville m te deg igjen | |
Kanskje kan det lede fram til noe mer | |
Men det finnes et problem | |
Som jeg f rst m finne ut av | |
For jeg glemte jo sp rre hva du het | |
Du var jenta med det lange lyse h ret | |
Hu jeg gikk med f rste ret, p gymnaset 92 til 93 | |
Jeg var gutten som satt foran deg p rekka | |
Han som aldri kunne leksa, men som fikk deg til le | |
Du var jenta med det lange lyse h ret | |
Hu jeg gikk med f rste ret, p gymnaset 92 til 93 | |
Jeg var gutten som satt foran deg p rekka | |
Han som aldri kunne leksa, men som fikk deg til le | |
Du var jenta med det lange lyset h ret | |
Og jeg fikk deg til le |