Song | Stien |
Artist | Dimmu Borgir |
Album | For All Tid |
Download | Image LRC TXT |
作词 : Aldrahn, Dimmu Borgir ... | |
Svunne tider pajotuns vei | |
Der over hoye klipper og fjell | |
Har merket den med stov og aske | |
Fra dengang alders hirder | |
Vandret pa disse kanter | |
Her gandviks bergtroll trampet frem | |
I ondt og strrt et tussefolge | |
Hvor ferdafolk fant stor en visdom | |
Om landets skogsliv og morke sider | |
Her pa stien som bukter seg uendelig frem | |
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles | |
Kan oynes i horisonten | |
Sa storslatt det ma ha v?rt | |
Og speide ut over alt dette | |
Og a vandre sa alene og fri | |
En hostkveld i en kald og lett take | |
Slik som mange for meg har opplevd | |
Og som mange for meg ha verdsatt | |
Men minner blir glemt av tidens gang | |
Og lite er her som det engang var | |
Her som ellers har blader visnet | |
Men falt ned pa en forfallen jord | |
Hvor drommer og liv har dodd ut | |
Men kanskje bak en stien | |
Eller bak en gammel busk | |
Sitter fortsatt.....hmm | |
Og venter? |
zuo ci : Aldrahn, Dimmu Borgir ... | |
Svunne tider pajotuns vei | |
Der over hoye klipper og fjell | |
Har merket den med stov og aske | |
Fra dengang alders hirder | |
Vandret pa disse kanter | |
Her gandviks bergtroll trampet frem | |
I ondt og strrt et tussefolge | |
Hvor ferdafolk fant stor en visdom | |
Om landets skogsliv og morke sider | |
Her pa stien som bukter seg uendelig frem | |
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles | |
Kan oynes i horisonten | |
Sa storslatt det ma ha v? rt | |
Og speide ut over alt dette | |
Og a vandre sa alene og fri | |
En hostkveld i en kald og lett take | |
Slik som mange for meg har opplevd | |
Og som mange for meg ha verdsatt | |
Men minner blir glemt av tidens gang | |
Og lite er her som det engang var | |
Her som ellers har blader visnet | |
Men falt ned pa en forfallen jord | |
Hvor drommer og liv har dodd ut | |
Men kanskje bak en stien | |
Eller bak en gammel busk | |
Sitter fortsatt..... hmm | |
Og venter? |
zuò cí : Aldrahn, Dimmu Borgir ... | |
Svunne tider pajotuns vei | |
Der over hoye klipper og fjell | |
Har merket den med stov og aske | |
Fra dengang alders hirder | |
Vandret pa disse kanter | |
Her gandviks bergtroll trampet frem | |
I ondt og strrt et tussefolge | |
Hvor ferdafolk fant stor en visdom | |
Om landets skogsliv og morke sider | |
Her pa stien som bukter seg uendelig frem | |
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles | |
Kan oynes i horisonten | |
Sa storslatt det ma ha v? rt | |
Og speide ut over alt dette | |
Og a vandre sa alene og fri | |
En hostkveld i en kald og lett take | |
Slik som mange for meg har opplevd | |
Og som mange for meg ha verdsatt | |
Men minner blir glemt av tidens gang | |
Og lite er her som det engang var | |
Her som ellers har blader visnet | |
Men falt ned pa en forfallen jord | |
Hvor drommer og liv har dodd ut | |
Men kanskje bak en stien | |
Eller bak en gammel busk | |
Sitter fortsatt..... hmm | |
Og venter? |