|
Taarene |
|
|
|
|
|
Omkranset av blomster |
|
som paa en himmelsk eng |
|
sa dvele ved det |
|
er som kjaerlighet for meg. |
|
alle de aarene |
|
fyllte du mitt hjerte, |
|
med en aande av vaar. |
|
|
|
Men gjennom taarer |
|
ser ikke oeynene |
|
i tomhet synker vi |
|
som skyggefulle blomster |
|
pa solloese klipper |
|
|
|
Jeg graater evig ved din grav |
|
maatte det herde mitt hjerte, |
|
og sende min klagesang |
|
til de himmelske riker |
|
|
|
Et ensomt sorgfullt skrik |
|
- av bunnloes tragedie |
|
|
|
Visnende kjaere, inn til hvile gaa |
|
deg i evigheten vil jeg faa |
|
en stoerre glede enn din lyst |
|
var aa ligge ved ditt bryst |
|
|
|
Vis meg ditt hjertes innerste begjaer |
|
- dine aar vil aldri ende |
|
|
|
Lik en brennende gloed |
|
ville du aldri aldri skukke |
|
aa lide alles doed |
|
skulle du utelukke |
|
mitt lengtende hjerte er evig forlatt |
|
|
|
Og imens livet svinner |
|
fylles sjelen med evige minner. |
|
Og griner tomt og oede |
|
Som hos de andre doede. |
