Kviteheim

	作曲 : Blodstrup, Hildr, Sarke
	Riket er snøbelagt vinterfjell,
	Palasset er hugget i is.
	Dronningen svøpes i isbjørnfell,
	Vinden er stille bris.
	På Dronningens bleke kinn danser tårer
	I frykt av at sol skal smile.
	Ved enhver av de illsinte, drepende vårer
	Vil Dronningens land, beboere tine.
	Dronningens trone,
	Krystall på krystall.
	Et land bygd av kulde
	På Kviteheims-hall.
	Palasset vil smelte, riket dør.
	En isdronning ser sitt verk forsvinne,
	Folket av Kviteheim går hen og tør.
	Atter en vinter ser hun svinne.
	Dronningens trone er kulderøyk.
	Nattefrost går for året.
	Borte er frossen snølett føyk,
	Borte er snøen i håret.
	Dronningen kryper sammen på fellen,
	Alene forlatt på gråsvart bakke.
	I vente på kvelden bak senhøstkvelden
	Bøyer hun sårt en blinkende nakke.
	Dronningen eldes i sommerhalvåret,
	Bleke kinn blir gustne og grå.
	Sølvfargen blir til tare i håret.
	Hun skrumpes, farges, dager skal gå.
	Dronningen føler at tiden er omme,
	Ber at en frostnatt snart vil komme

	zuò qǔ : Blodstrup, Hildr, Sarke
	Riket er sn belagt vinterfjell,
	Palasset er hugget i is.
	Dronningen sv pes i isbj rnfell,
	Vinden er stille bris.
	P Dronningens bleke kinn danser t rer
	I frykt av at sol skal smile.
	Ved enhver av de illsinte, drepende v rer
	Vil Dronningens land, beboere tine.
	Dronningens trone,
	Krystall p krystall.
	Et land bygd av kulde
	P Kviteheimshall.
	Palasset vil smelte, riket d r.
	En isdronning ser sitt verk forsvinne,
	Folket av Kviteheim g r hen og t r.
	Atter en vinter ser hun svinne.
	Dronningens trone er kulder yk.
	Nattefrost g r for ret.
	Borte er frossen sn lett f yk,
	Borte er sn en i h ret.
	Dronningen kryper sammen p fellen,
	Alene forlatt p gr svart bakke.
	I vente p kvelden bak senh stkvelden
	B yer hun s rt en blinkende nakke.
	Dronningen eldes i sommerhalv ret,
	Bleke kinn blir gustne og gr.
	S lvfargen blir til tare i h ret.
	Hun skrumpes, farges, dager skal g.
	Dronningen f ler at tiden er omme,
	Ber at en frostnatt snart vil komme