| 作曲 : Khold, Rinn | |
| Av ormer og vev sin mat hun lager. | |
| På røtter og sten hun sitter og gnager. | |
| Alene, ensom, | |
| Av mørket kåret. | |
| Den tunge byrde | |
| Hun alltid har båret. | |
| Merket som barn av mørkets ånd. | |
| Kjærtegnet av ondskapens hånd. | |
| Ensom, forlatt av alt som var kjært. | |
| Minner svunnet, det hun har lært. | |
| Tiden har slettet alt det som var. | |
| Glemselens glede er alt hun har | |
| Igjen | |
| Ensom, forlatt av alle hun kjente. | |
| Levende død, alle broer brente. | |
| Skjebne med smak av urettferd | |
| Slettet alt det hun var verd. | |
| Ensomheten som hun frykter, | |
| Menneskers onde rykter, | |
| All den glede som en gang var, | |
| Revet bort av tiden som tar. | |
| Lengter etter mørke og stillhet. | |
| Gråter og kaller på noen som vet. | |
| Ensomheten har gjort henne nøden. | |
| Kommer han aldri? | |
| Hun venter på døden |
| zuo qu : Khold, Rinn | |
| Av ormer og vev sin mat hun lager. | |
| P r tter og sten hun sitter og gnager. | |
| Alene, ensom, | |
| Av m rket k ret. | |
| Den tunge byrde | |
| Hun alltid har b ret. | |
| Merket som barn av m rkets nd. | |
| Kj rtegnet av ondskapens h nd. | |
| Ensom, forlatt av alt som var kj rt. | |
| Minner svunnet, det hun har l rt. | |
| Tiden har slettet alt det som var. | |
| Glemselens glede er alt hun har | |
| Igjen | |
| Ensom, forlatt av alle hun kjente. | |
| Levende d d, alle broer brente. | |
| Skjebne med smak av urettferd | |
| Slettet alt det hun var verd. | |
| Ensomheten som hun frykter, | |
| Menneskers onde rykter, | |
| All den glede som en gang var, | |
| Revet bort av tiden som tar. | |
| Lengter etter m rke og stillhet. | |
| Gr ter og kaller p noen som vet. | |
| Ensomheten har gjort henne n den. | |
| Kommer han aldri? | |
| Hun venter p d den |
| zuò qǔ : Khold, Rinn | |
| Av ormer og vev sin mat hun lager. | |
| P r tter og sten hun sitter og gnager. | |
| Alene, ensom, | |
| Av m rket k ret. | |
| Den tunge byrde | |
| Hun alltid har b ret. | |
| Merket som barn av m rkets nd. | |
| Kj rtegnet av ondskapens h nd. | |
| Ensom, forlatt av alt som var kj rt. | |
| Minner svunnet, det hun har l rt. | |
| Tiden har slettet alt det som var. | |
| Glemselens glede er alt hun har | |
| Igjen | |
| Ensom, forlatt av alle hun kjente. | |
| Levende d d, alle broer brente. | |
| Skjebne med smak av urettferd | |
| Slettet alt det hun var verd. | |
| Ensomheten som hun frykter, | |
| Menneskers onde rykter, | |
| All den glede som en gang var, | |
| Revet bort av tiden som tar. | |
| Lengter etter m rke og stillhet. | |
| Gr ter og kaller p noen som vet. | |
| Ensomheten har gjort henne n den. | |
| Kommer han aldri? | |
| Hun venter p d den |