作曲 : Khold, Rinn | |
Av ormer og vev sin mat hun lager. | |
På røtter og sten hun sitter og gnager. | |
Alene, ensom, | |
Av mørket kåret. | |
Den tunge byrde | |
Hun alltid har båret. | |
Merket som barn av mørkets ånd. | |
Kjærtegnet av ondskapens hånd. | |
Ensom, forlatt av alt som var kjært. | |
Minner svunnet, det hun har lært. | |
Tiden har slettet alt det som var. | |
Glemselens glede er alt hun har | |
Igjen | |
Ensom, forlatt av alle hun kjente. | |
Levende død, alle broer brente. | |
Skjebne med smak av urettferd | |
Slettet alt det hun var verd. | |
Ensomheten som hun frykter, | |
Menneskers onde rykter, | |
All den glede som en gang var, | |
Revet bort av tiden som tar. | |
Lengter etter mørke og stillhet. | |
Gråter og kaller på noen som vet. | |
Ensomheten har gjort henne nøden. | |
Kommer han aldri? | |
Hun venter på døden |
zuo qu : Khold, Rinn | |
Av ormer og vev sin mat hun lager. | |
P r tter og sten hun sitter og gnager. | |
Alene, ensom, | |
Av m rket k ret. | |
Den tunge byrde | |
Hun alltid har b ret. | |
Merket som barn av m rkets nd. | |
Kj rtegnet av ondskapens h nd. | |
Ensom, forlatt av alt som var kj rt. | |
Minner svunnet, det hun har l rt. | |
Tiden har slettet alt det som var. | |
Glemselens glede er alt hun har | |
Igjen | |
Ensom, forlatt av alle hun kjente. | |
Levende d d, alle broer brente. | |
Skjebne med smak av urettferd | |
Slettet alt det hun var verd. | |
Ensomheten som hun frykter, | |
Menneskers onde rykter, | |
All den glede som en gang var, | |
Revet bort av tiden som tar. | |
Lengter etter m rke og stillhet. | |
Gr ter og kaller p noen som vet. | |
Ensomheten har gjort henne n den. | |
Kommer han aldri? | |
Hun venter p d den |
zuò qǔ : Khold, Rinn | |
Av ormer og vev sin mat hun lager. | |
P r tter og sten hun sitter og gnager. | |
Alene, ensom, | |
Av m rket k ret. | |
Den tunge byrde | |
Hun alltid har b ret. | |
Merket som barn av m rkets nd. | |
Kj rtegnet av ondskapens h nd. | |
Ensom, forlatt av alt som var kj rt. | |
Minner svunnet, det hun har l rt. | |
Tiden har slettet alt det som var. | |
Glemselens glede er alt hun har | |
Igjen | |
Ensom, forlatt av alle hun kjente. | |
Levende d d, alle broer brente. | |
Skjebne med smak av urettferd | |
Slettet alt det hun var verd. | |
Ensomheten som hun frykter, | |
Menneskers onde rykter, | |
All den glede som en gang var, | |
Revet bort av tiden som tar. | |
Lengter etter m rke og stillhet. | |
Gr ter og kaller p noen som vet. | |
Ensomheten har gjort henne n den. | |
Kommer han aldri? | |
Hun venter p d den |