Grinebiter en stille d¸d
 Hjems¸kt av en slukket gl¸d
 Evig m¸rke 
 j¿velsk lyst¸rke
 
 Skinndau i en varm kropp
 spunnet ut av d¸dens rokk
 sirkler ut av hat skal spinne 
 m¸rkets makt igjen skal vinne
 
 Sinnet svartmalt 
 og stemmen gråtkvalt 
 i et hav av tårer 
 jeg ror med d¸dens årer
 Drevet av lyst
 bak skyggenes dyst
 under fullsatt måne 
 jeg livet skal håne
 I denne stund 
 Den siste blund
 ¸ynene er lukket 
 og sjelen er trukket
 
 I den siste time 
 med min siste pine
 lar (jeg) verden fare 
 i den siste finale
 
 Roen den senkes 
 m¸rket til meg sjenkes
 grå, kald og tåkelagt
 selvpåtatt men uten makt
 
 Lever jeg fortsatt 
 jeg begynner å tvile 
 og legger meg ned 
 i den siste hvile
 For tidlig f¸dsel 
 for tidlig d¸d 
 sjelen i vannskj¸dsel
 ¸ynene har mistet gl¸d
 Fornuft og tanke 
 har sluppet taket
 det finnes ingen grunn
 til å se tilbake
 
 I natten 
 og de sorte kvelder 
 jeg finner ro 
 blandt m¸rkets treller